Forklaring
Hva er dugnad?
Dugnad er frivillig arbeid som et fellesskap gjør sammen til felles nytte, uten lønn. Ordet brukes både om praktisk arbeid – som å male klubbhuset eller rydde i borettslaget – og om inntektsdugnad, der en gruppe selger produkter for å finansiere et felles mål.
Definisjon: hva betyr dugnad?
Dugnad er ubetalt arbeid som flere personer gjør sammen, frivillig, til nytte for fellesskapet de er en del av. Det som skiller dugnad fra vanlig frivillighet er at arbeidet gjøres samtidig og i gruppe – alle møter opp, jobber en avgrenset periode, og resultatet tilhører alle.
Ordet kommer fra norrønt «dugnaðr», som betyr hjelp, støtte eller det å duge. Tradisjonen stammer fra gårdssamfunnet, der naboer byttet arbeidskraft i slåtten, ved husbygging og i onnetiden. I dag er dugnad fortsatt en av de mest brukte norske ordene om samarbeid, og ble i 2004 kåret til Norges nasjonalord i en kåring hos NRK.
Hva heter dugnad på engelsk?
Det finnes ingen direkte oversettelse. De nærmeste engelske uttrykkene er «community work», «volunteer work day», «working bee» (brukt i Australia og New Zealand) og «barn raising» om den gamle amerikanske varianten. I offisielle sammenhenger brukes ofte omskrivingen «voluntary communal work».
Fordi ordet mangler et engelsk motstykke, brukes «dugnad» ofte uoversatt i engelsk tekst om norske forhold – på samme måte som «hygge» og «friluftsliv».
To typer dugnad: arbeidsdugnad og inntektsdugnad
I praksis brukes ordet om to ganske ulike ting, og det er nyttig å skille dem.
| Type | Hva gjøres | Hva er resultatet |
|---|---|---|
| Arbeidsdugnad | Maling, rydding, vedlikehold, kiosk, arrangement | Sparte kostnader for laget eller boligselskapet |
| Inntektsdugnad | Salg av produkter, loddsalg, betalte oppdrag | Penger inn i kassen til et felles mål |
| Betalt oppdragsdugnad | Varetelling, lagerarbeid, eventrigging for en bedrift | Bedriften betaler gruppen et avtalt beløp |
Vanlige eksempler på dugnad i Norge
- Idrettslag: vedlikehold av bane og klubbhus, kioskvakter, cupavvikling.
- Skoleklasser: 17. mai-arrangement, rydding av skolegård, inntektsdugnad før klassetur.
- Borettslag og sameier: vår- og høstdugnad med hageavfall, maling og rydding av fellesarealer.
- Russegrupper: inntektsdugnad og betalte arbeidsoppdrag for å dekke buss, klær og arrangementer.
- Korps og foreninger: loppemarked, kakelotteri, produktsalg og festivalarbeid.
Er dugnad frivillig – kan man bli pålagt å møte?
Dugnad er per definisjon frivillig, og ingen kan tvinges til å møte. Mange lag og boligselskaper har likevel en forventning nedfelt i vedtektene, og noen praktiserer en dugnadsavgift eller «dugnadsgebyr» som medlemmer kan betale i stedet for å delta.
Et slikt gebyr må være vedtatt av årsmøtet eller generalforsamlingen for å være gyldig. Det er også grunnen til at mange grupper velger inntektsdugnad: de som ikke kan stille med arbeidstid, kan i stedet bidra med salg.
Hvordan organisere en dugnad som faktisk fungerer
- Sett ett tydelig mål og et beløp eller resultat alle kan se.
- Velg dato tidlig og send påminnelse én uke og én dag før.
- Del opp i konkrete oppgaver med navn på hver – «alle hjelper til» gir færrest frivillige.
- Gi hver deltaker et individuelt mål ved inntektsdugnad, f.eks. antall pakker.
- Avslutt med å vise resultatet: hva ble gjort, og hva kom inn.
Fra dugnad til inntekt: hva gruppen kan tjene
Inntektsdugnad er den vanligste formen når gruppen trenger penger og ikke bare arbeidskraft. Fortjenesten ligger typisk på 30–60 prosent av utsalgsprisen avhengig av produkt, og en gruppe på 20 selgere henter ofte inn 15 000–30 000 kroner i en salgsperiode på to til tre uker.
Vi henter inn tilbud fra dugnadsleverandører i deres område, gratis, så dere kan sammenligne fortjeneste og vilkår før dere velger.
Slik henter dere tilbud
- Dere forteller kort om gruppen, målet og når dugnaden skal gjennomføres.
- Vi matcher forespørselen mot leverandørene som faktisk leverer til deres område og gruppetype.
- Tilbudene kommer inn i oversikten deres med pris, fortjeneste per enhet og vilkår – helt gratis.
Hva kan dugnaden gi dere?
Velg produktene dere kan selge, og dra i glidebryterne for hvor mye hver deltaker selger. Tallene er veiledende – dere får de faktiske marginene i tilbudene.

Papir og husholdning
Ca. 399 kr per enhet · 168 kr til gruppen
25 200 kr

Kaffe
Ca. 189 kr per enhet · 72 kr til gruppen
10 800 kr
- Fortjeneste til gruppen
- 36 000 kr
- Per deltaker
- 1 440 kr
- Omsetning · enheter
- 88 200 kr · 300
Utregningen følger med forespørselen, slik at leverandørene svarer på nøyaktig denne produktmiksen.
Ofte stilte spørsmål
- Hva betyr ordet dugnad?
- Dugnad betyr frivillig, ubetalt arbeid som en gruppe gjør sammen til felles nytte. Ordet kommer fra norrønt «dugnaðr», som betyr hjelp eller støtte.
- Hva er dugnad på engelsk?
- Det finnes ingen direkte oversettelse. De nærmeste uttrykkene er «community work», «volunteer work day» og «working bee». Ordet brukes ofte uoversatt på engelsk.
- Er dugnad obligatorisk?
- Nei, dugnad er frivillig. Lag og boligselskaper kan likevel ha en forventning i vedtektene, og noen har en vedtatt dugnadsavgift for dem som ikke deltar.
- Hva er forskjellen på arbeidsdugnad og inntektsdugnad?
- Arbeidsdugnad sparer gruppen for kostnader ved at medlemmene gjør arbeidet selv. Inntektsdugnad gir penger inn, typisk gjennom produktsalg, loddsalg eller betalte oppdrag.
- Hvor mye kan en gruppe tjene på dugnad?
- Med 20 selgere og 10 enheter hver til 60–140 kroner i fortjeneste ligger resultatet typisk mellom 12 000 og 28 000 kroner per salgsperiode.
- Må man betale skatt av dugnadsinntekter?
- Inntekter til et lag eller en forening fra vanlig dugnadssalg regnes normalt ikke som skattepliktig næring. Utbetalinger til enkeltpersoner kan være skattepliktige – sjekk med Skatteetaten ved tvil.
